Årsplan for læringsstrategier |
|
Mål Elevene skal kunne nyttiggjøre seg et variert utvalg av læringsstrategier som passer til ulike formål
Definisjon En læringsstrategi er en teknikk som eleven kan bruke for å - komme i gang - skaffe seg oversikt - skille mellom vesentlig og mindre vesentlig - systematisere - konsentrere seg - huske noe
Mer kortfatta kan læringsstrategi defineres som - den fremgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave
Læringsstrategier omfatter såleis alle slags notat-, disposisjons- og husketeknikker. De fremmer læring ved å aktivisere forkunnskaper og refleksjon. Dette er sentralt i metakognisjon, forstått som bevissthet om hva og hvordan en lærer.
Oppbygginga av denne planenPlanen har tre hoveddeler. Del 1 gjelder innskolingsuka. Del 2 er et årshjul med oversikt over når utvalgte læringsstrategier skal brukes, med korte omtaler av dem. Del 3 inneholder eksempler og anna materiale som kan brukes i arbeidet. Del 1 og del 2 er lagt ut på skolens hjemmeside på internett.
Oppfølging av planenLærerteamene har ansvaret for at planen blir fulgt. Det skal framgå av klassenes halvårsplaner og ukeplaner hvilke læringsstrategier som skal gjennomgås og brukes i samsvar med årshjulet
Kilder
- ”Ord som gror” - kursmateriell fra Senter for leseforskning - www.lu.hiof.no/tt-nor/main.html (nettsida til Tren Tanken Norge) - referat fra studiebesøk i Ungarn - Hammer skoles plan for læringsstrategier. - Diverse
Del 1 InnskolingsukaDen første uka i et nytt skoleår starter med en diskusjon i klassen, først gruppevis, så i plenum, om hensikten ved det å gå på skole.
Elevene får også denne uka en samtale med lærer, etter å ha tenkt over og skrevet ned sine tanker i forhold til disse punktene:
*Dette er jeg flink til *Dette er jeg ikke så flink til *Dette vil/må jeg øve på *Slik vil jeg øve
For elevene på 8.trinn er det naturlig å komme fram til ytre betingelser for læring (ro, orden….)
For elevene på 9. og 10.trinn legger lærerne inn refleksjoner fra innskolingsuka året før. Har noe endret seg? Har de lært noe i forhold til egne læringsstrategier? Er det noe de vil jobbe annerledes med dette året? Dette for å bevisstgjøre elevene i forhold til læringsprosessene og egen innsats.
I de nye 8.klassene må en bruke noe tid på "Bli-kjent-leker", eksempler følger vedlagt, men også de andre trinnene kan bruke tid på aktiviteter som krever konsentrasjon og samarbeid blant elevene.
I tillegg gis det oppgaver introduseres den første læringsstrategien: Mysterier, en av flere strategier utarbeidet ved Høgskolen i Østfold, avd. for lærerutdanning, i samarbeid med universitetet i Newcastle. Dette er opplegg som krever et reelt gruppearbeid med diskusjoner og drøftelser ut fra hvordan elevene selv tenker og trekker slutninger uten at det fins noen entydig fasit.
Denne strategien har som mål at elevene, på sikt, skal kunne tenke over og analysere sin egen tankevirksomhet.
Lærerne får ved skolestart en oversikt over hvilke læringsstrategier som skal vektlegges i hvilke perioder. Dette presenteres for elevene, og elevene melder tilbake om eventuelle erfaringer de har.
2 Årshjul
AugustInnskolingsuke med presentasjon av planen og læringsstrategien MysterierMysterier innebærer som regel at elevene får konvolutter med lapper som inneholder korte informasjoner som utgjør deler av en helhet. Gruppa må organisere lappene i kategorier for å svare på oppgaven. Dette krever reelt gruppearbeid med diskusjoner. Oppgavene har ikke fasitsvar. Men det bør legges vekt på debriefing, dvs at elevene i etterkant av aktiviteten snakker om hvordan de tenkte og planla underveis.
Periode 1 – september og oktoberIdedugnadOpplæring i idedugnad omfatter læresamtale og tankekart. En læresamtale er en kort samtale, 5 minutter, mellom to elever. Emnet må være avgrensa og konkret. Elevene noterer i stikkordsform alt de kommer på, uten å strukturere. Poenget er å aktivisere forkunnskaper og få noe å gå videre med. Tankekart er et visuelt hjelpemiddel til å aktivisere forkunnskaper og strukturere, dvs vise hva som hører sammen og hva som er overordna og underordna.
Periode 2 – november og desember KolonnenotatElevene øver på forskjellige typer tokolonnenotat; Stikkord-forklaring, stikkord-eksempel osv. og flerkolonnenotat, f.eks. kan godt/kan litt/kan ikke.
Periode 3 – januar og februarStyrkenotat Det grunnleggende ved styrkenotat er å skille mellom overordna og underordna nivåer. Styrkenotat kan bygges ut til disposisjon og innholdsfortegnelse, og det er nyttig for å innordne detaljer og eksempler i forhold til store linjer. Styrkenotat egner seg både til planlegging av sakskriving og til prøveforberedelser.
Periode 4 – mars og april Spoletekst Spoletekst går ut på å organisere og skrive en tekst etter et helt bestemt mønster. I innledningen presenteres en hovedide eller påstand. I hoveddelen kommer momenter som støtter opp hovedideen, ett for hvert avsnitt. Avslutninga er et sammendrag. Spoletekst er et godt utgangspunkt for artikkel.
Periode 5 – mai og juni Kombinasjoner Her gjelder det å kombinere flere strategier. En kan gjøre om et tankekart til tokolonnenotat eller styrkenotat, gå fra styrkenotat til spoletekst osv.
|